home

Rapport fra selfie-generasjonen

Grusomhetens Teater: Antiteateret viser: «Det går bra»

Manus og regi: Even Torgan
Manus: Fanny Vaager
Scenografi: Ida Skjefstad og Eirik Iversen
Skuespillere: Sebastian Warholm, Jenny Ellegård, Mathilde Jakobsen Skarpsno, Tarjei Sandvik Moe, Mikkel Gundelach, Malin Landa, Paal Herman Ims

Antiteateret går nye veier, men lager fremdeles både underholdende og samfunnsaktuelt teater.

For noen år siden startet en vennegjeng fra Romerike folkehøgskole et helt nytt teater. De var seg lei både av klassisk institusjonsteater og av «nyskapende» avantgardistisk scenekunst, og satte seg som mål å lage forestillinger som på en og samme tid var engasjerende og underholdende. De formulerte tre hovedprinsipper: De skulle «aldri lage teater kun for teaterinteresserte», «aldri sette opp teater som ikke er relevant for samfunnet vi lever i» og «aldri lage kjedelig teater».
Under ledelse av Even Torgan har Antiteatret produsert en rekke oppsetninger: «Det går bra» som fredag hadde premiere på Grusomhetens Teater, er deres trettende.
Jeg har fulgt teatret siden 2015, og de fire oppsetningene jeg tidligere har sett, har alle tatt opp viktige temaer i dagens samfunn, for eksempel rusmisbruk og mobbing. Samtlige har vært selvstendige og originale produksjoner, selv om de tatt utgangspunkt i filmer og teaterstykker som Milos Foremans «Gjøkeredet» eller Mark Ravenhills «Shopping and fucking».
På dette punktet går teatret nye veier i år. «Det går bra» er deres egen produksjon fra a til å. Sammen med manusforfatter Fanny Vaager har regissør Even Torgan arbeidet fram stykket som også bygger på improvisasjoner fra de syv skuespillerne i ensemblet. «Ideen til denne forestillingen var å lage teater om vår generasjon [som] det altfor sjelden lages teater om», og «vi startet med å åpne oss for hverandre og legge kortene på bordet», kan vi lese i programmet.
Resultatet er blitt en tankevekkende framstilling av syv unge mennesker som alle under eget navn medvirker i «Det går bra», der de også trekker fram det vi får tro er deres egen biografi. De er syv venner – fire gutter og tre jenter - som blant annet har for vane å feste sammen 17. mai, og det er her Sebastian lanserer ideen om at de bør bli mer åpne for hverandre.  Alle er enige, og det blir startskuddet for «Operasjon ærlighet». Men før det har gått ett år, har operasjonen havarert, både fordi de syv ikke finner så mye å være åpne om, og fordi de går hverandre på nervene, ja, de går til og med impulsivt løs på hverandre med nevene, når de kommer i fare for å snakke åpent til hverandre.
Skånselløst og målbevisst avdekker de syv skuespillerne en temmelig selvopptatt ung generasjon, og slik sett er «Det går bra» relevant for dagens – og morgendagens- samfunn.
Spørsmålet er likevel om innholdet i oppsetningen blir tydelig nok: Den største svakheten er at gruppen ikke helt har maktet å skape en utvikling i historien – de løsrevne episodene vi blir vitner til fra den ene 17.mai-feiringen til den neste blir for springende. Som vanlig på Antiteatret er de syv skuespillerne så troverdige og overbevisende at vi fullstendig glemmer at de spiller teater. Men kanskje gjør de det ikke heller?
Antiteatret holder fast på prinsippet om ikke å lage kjedelig teater, og «Det går bra» er til tider en riktig fornøyelig forestilling. Det blir spennende å hva teatret gir seg i kast med neste gang!

Denne anmeldelsen sto i Klasekampen mandag 3. april 2017

Publisert: 05.04.17 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Det går bra

Det går bra

Antiteateret