home

Evig ung og gripende

Det Norske Teatret, Scene 2: «Romeo og Julie»

Av William Shakespeare
Omsetjing: Edvard Hoem
Regissør Maren E. Bjørseth
Scenograf og kostymedesignar: Olav Myrtvedt
Lysdesignar: Torkel Skjærven
Med Axel Gehrken Bøyum, Kjersti Dalseide, Janne Heltberg, Preben Hodneland, Niklas Gundersen og flere

To helt unge skuespillere gjør «Romeo og Julie» til en spesiell opplevelse.

Norske teatre markerer at det er 400 år siden Shakespeare døde: Nationaltheatret har allerede satt opp både «Stormen» og «Richard III», og lørdag hadde Det Norske Teatret premiere på «Romeo og Julie», i regi av Maren E. Bjørseth. Hun er utdannet i Amsterdam, der hun har gjort seg bemerket med flere Ibsen-produksjoner. Her hjemme har hun tidligere bl. a. satt opp Arthur Schnitzlers «Runddans» på Trøndelag Teater.

I en tid hvor mange regissører ser det som en nødvendighet å nytolke klassikerne, har Maren E. Bjørseth klart å skape en ung, vital og overbevisende oppsetning ved å gå rett på Shakespeares tekst. Hun lar handlingen utspille seg i et tidløst Verona. Scenografien er både poetisk og effektiv, med en høy lys treborg midt på scenen som antyder en svunnen tid, men samtidig er skuespillernes kostymer enkle og moderne. Persongalleriet er skåret ned, og Julies far, herr Capulet er borte. I vår likestilte tid er det en autoritær og herskesyk fru Capulet (Ingunn Beate Øyen) som selvsikkert og arrogant bestemmer over datterens skjebne.
Ammen har beholdt kallenavnet sitt, men er i Janne Heltbergs elegante skikkelse så sexy og ungdommelig at det er vanskelig å tro henne når hun klager over å ha blitt utslitt av å ha oppsøkt bror Lorenzo på Julies vegne. Til gjengjeld framstår hun klarere enn vanlig som Julies beskytter og forsvarer, selv om regissøren går litt langt når hun lar det oppstå et brutalt håndgemeng mellom Julies mor og Ammen.

Niklas Gundersen er både en kranglevoren og aggressiv Tybalt, og Julies rike og mektige frier Paris, mens Preben Hodnelands Mercutio og Audun Sandems Benvolio er Romeos omtenksomme kompiser, og Sigve Bøe spiller en godhjertet Lorenzo.
Et godt og sterkt ensemble som bare kan bebreides en diksjon som til tider er så mangelfull at det, spesielt før pause, blir vanskelig å følge teksten. For selv om Bjørseth i samarbeid med dramaturg Mari Moen, har forenklet og til tider tydeliggjort replikkene, har de likevel beholdt sitt poetiske og krevende shakespeareske preg.

Men det som virkelig gjør denne «Romeo og Julie» til egenartet og sterkt teater er at jeg for første gang opplever Romeo og Julie spilt av to skuespillere som er så unge at de virkelig sannsynliggjør Shakespeares kjærlighetstragedie. Kjersti Dalseide er visstnok 29 år, men her, i hvit bluse og kort rødt foldeskjørt, ser hun ikke ut til å være enn dag eldre enn 14 år, og «snart fjorten» er jo hennes alder i stykket. Fra det øyeblikket hun ser Romeo, overbeviser hun, både gjennom kroppsspråk og intens mimikk, om at hun er blitt truffet av kjærlighetens lyn. Hun oppfører seg voksent i sitt totale forhold til Romeo, men samtidig reagerer hun spontant med barnslig raseri når moren vil bestemme over henne. En nyansert rolletolkning, og et sterkt scenenærvær.
Det samme kjennetegner Axel Gehrken Bøyums Romeo: Det må ha vært litt av en utfordring for en 20 år gammel skuespiller uten særlig sceneerfaring å gi seg i kast med en så mangslungen og krevende tekst. Han har en forholdsvis spinkel ung skikkelse, og er ingen «helt» i scenisk forstand. Men han er i besittelse av medrivende ungdommelig overmot og av fantastisk energi, som både gir seg uttrykk i ekstatisk glede og i dyp fortvilelse. Det gjennomførte intense samspillet mellom hans Romeo og Kjersti Dalseides Julie er en tankevekkende og sterk illustrasjon av motsetningen mellom ungdommens tro på en ideell verden og den eldre generasjons såkalte livsvisdom.
En fin og annerledes opplevelse.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 7. mars 2016

 

Publisert: 07.03.16 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (7):

IdaLou Larsen09.03.16 00:08
Helt enig med deg hva angår det prinsipielle synet på skuespilleres utvikling. Og jeg kunne også gjerne sett flere klassiske komedier - blant annet fordi de ofte driver gjøn med samfunnsfenomener som er like aktuelle den dag i dag - "Den stundesløse" er forsåvidt et godt eksempel.
Viktor09.03.16 00:04
Skuespillerne hadde nok løsrevet seg mer fra regien i går. Jeg la merke til at bevegelses-mønsteret på enkelte av aktørene på scenen var annerledes enn første gang jeg så den. I tillegg "flørtet" enkelte av skuespillerne mer med publikum, blant annet ved at "Oldfux" tok skoene til "Magdelone" og avleverte dem til en tilskuer på 1.rad. Dette skjedde ikke første gang jeg så den. I tillegg var mitt inntrykk at enkelte skuespillere, bl.a. "Den Stundesløse" Henrik Rafaelsen, var enda morsommere i går enn sist. Det gjelder nok også "Oldfux" Torbjørn Harr. Ja, mitt bestemte inntrykk er at skuespillerne hadde løsrevet seg mer fra regien i går. Nå håper jeg at Nationaltheatret kan sette opp flere klassiske komedier fremover. Dette ga mersmak! Jeg ønsker meg mer av Holberg og-/ eller Moliere! Når jeg er i teateret, er jeg selvsagt opptatt av skuespillernes innsats på scenen. Man merker jo at enkelte skuespillere har et større talent, for eksempel for komikk, sammenlignet med andre skuespillere. Således vil man nok, som publikum, få en større og morsommere opplevelse i teateret. Hva angår skuespillerne, synes jeg også det er interessant å følge skuespillere som er i en kunstnerisk utvikling på scenen. Når man går ofte i teateret, vil man jo oppleve en og samme skuespiller i ulike roller i ulike forestillinger. Således vil man også kunne erfare om denne skuespilleren er i en kunstnerisk utviklings-fase i sin karriere. Å få en slik a-ha opplevelse, synes jeg er interessant.
IdaLou Larsen08.03.16 23:01
PS. Men tror du "Den stundesløse" var morsommere i går enn første gangen fordi skuespillerne har løsrevet seg mer fra regien? Eller er det din egen opplevelsesevne som har ansvaret?En forestilling forandrer seg forøvrig alltid litt underveis!
IdaLou Larsen08.03.16 22:59
Så synd at jeg har vært for sent ute! Husker svært godt Chétouanes "Misantropen" på Torshov som jeg ikke syntes funket helt bra for nordmenn som ikke kan stykket ut og inn, og var derfor spent på hva han ville gjøre med Holberg! Men du er nok mer innstilt på skuespillernes innsats enn jeg som nok er like opptatt av tekst og regi. Håper jeg skal bli ferdig med "Andre verdskrigen" på torsdag!
Viktor08.03.16 13:20
Forestillingen "Den Stundesløse" gikk for siste gang i går, dvs. 7.mars. Som sagt: Dette er en annen og annerledes versjon av "Den Stundesløse". Men absolutt severdig og morsom. Jeg synes faktisk den var enda morsommere i går, enn da jeg så den første gang for 4 uker siden. I denne versjonen er det skuespillernes innsats, først og fremst, som gjør forestillingen morsom. Henrik Rafaelsen, Torbjørn Harr, Ågot Sendstad, Andrine Sæther, Kyrre Hellum, blant andre. Dette er skuespillere, som i aller høyeste grad, mestrer komediefaget innenfor skuespill-kunsten. Det er det ikke alle skuespillere som gjør.
IdaLou Larsen08.03.16 10:35
Du gir meg faktisk lyst til å se "Den stundesløse", enda kritikkene skremte meg litt. "Andre verdskrigen" så jeg og skal skrive om den, så snart jeg er ferdig med en anmeldelse for Periskop om barneforestillingen "Brune"! Det er kunst å framsi Shakespeares tekster på norsk!
Viktor08.03.16 00:18
Jeg oppfatter din anmeldelse som såpass positiv at jeg har lyst til å se denne forestillingen! Apropos Shakespeare, synes jeg at det ofte er krevende å følge replikker og handling i hans stykker, grunnet den såkalte poetiske stilen. Denne stilen oppleves ofte som en unaturlig måte å kommunisere på mellom mennesker. Når diksjonen i tillegg er mangelfull, blir det enda vanskeligere å følge handlingen i forestillingen. Det hadde vært fint om regissørene kunne prøve å tydeliggjøre teksten i hans stykker. Således er det viktig at regissørene jobber med skuespillerne for å oppnå en optimal diksjon. Apropos diksjon: I kveld har jeg vært på Amfiscenen og sett "Den Stundesløse" for annen gang. I denne forestillingen har jeg intet å utsette på diksjonen. Den var svært tydelig! I tillegg synes jeg forestillingen er god, og til tider svært morsom! Og meget gode skuespillere! Det var mye latter i salen underveis i forestillingen. Ja, det er en annerledes "Stundesløs" sammenlignet med tidligere versjoner jeg har sett. Men den er mye bedre enn hva enkelte anmeldere har gitt uttrykk for. Apropos "Andre Verdskrigen": Fikk du sett den 4.mars? Og hva mener du om den?
Romeo og Julie

Romeo og Julie

Romeo (Axel Gehrken Bøyum) og Julie (Kjersti Dalseide)

Foto Gisle Bjørneby