home

Kvalitetsvurderingen av Rogaland Teater

Rogaland Teater er "en aktiv kunst- og kulturaktør i egen region og det har kunstnerisk relevans også nasjonalt, ikke minst gjennom å løfte fram unge talenter. Dessuten har det særlig relevans for arbeidet med barn- og unge både nasjonalt og internasjonalt.»

Rogaland Teater ble grunnlagt i 1947 som regionteater for Rogaland fylke, men regnes nå som landsdelsscene. Statens driftstilskudd var i fjor på 49,9 mill. kroner, mens tilskuddet fra regionen var på 22,6 mill. kroner, fordelt på 7,1 mill. kroner i fylkeskommunalt og 15,5 mill. kroner i kommunalt tilskudd. Totalt har teatret 115 årsverk, og det holder til i en egen bygning fra 1880-årene. Som eneste institusjonsteater i Norge har Rogaland siden 1957 det unike Barne- og ungdomsteatret. Teatret har fire scener, Hovedscenen, Intimscenen, Kjellerteatret og Teaterhallen som er Barne― og ungdomsteatrets egen scene.
Teatrets egenevaluering
«Vi ser for oss et teater som spiller en rolle i samfunnet. Vi kan sette problemer under debatt (Shoot samt flere av ungdomsstykkene), fortelle en estetifisert men samtidig dypsindig historie om en selvvalgt outsider (Misantropen), og belyse problemene til en som er blitt ekskludert fra det gode samfunn (Peer Gynt). Alle disse oppsetningene kan øke forståelse, skape et rikere ytringsrom. Vi ønsker å utvikle mye sceniske praksiser, utfordre formmessig og skape nye teateropplevelser rent kunstnerisk. Når det gjelder utenlansk samtidsdramatikk, forsøker vi å motarbeide den angloamerikanske dominansen. Vi søker heller til Norden (Khemiri, Lollike, Saalbach,Vinterberg), eller Nord―Europa for øvrig (von Mayenburg, Jelinek). Disse stykkene stemmer bedre med norsk virkelighet enn siste hit fra London eller New―York). (…)Rogaland Teater skal ikke være en provinsavlegger av verken Oslo eller London, men skal være seg selv og unik».
Repertoar
«Teatret peker på en høy andel urpremierer og trekker fram sin aktivitet som bestiller av ny norsk dramatikk, og teatrets fokus på ulike måter å framskaffe ny dramatikk på. Eksempler på dette er samarbeidet med Statsteatret om fire oppsetninger utviklet av dette kompaniet. (…)Teatret viser til en innebygd motsetning mellom fornyelse og høye publikumstall. Det å være nyskapende kan være økonomisk utfordrende. Folk vil gjerne ha det tilvante, men for å sikre publikumssuksesser i framtida er det nødvendig å fornye seg. Teatret mener at de tradisjonelle dramaturgiske formene virker kunstige og omstendelige for mange, og har derfor tilbudt nye dramaturgiske former på småscenene som ”innfridde våre mål om å gi publikum noe de ville ha, men ikke visste de ville ha”.
Panelets vurdering
«Flere faktorer peker mot at Rogaland Teater i evalueringsperioden har vært, og fortsatt er, et teater med stor kunstnerisk integritet. Teatrets forestillinger får jevnt over gode kritikker. Scenekunstnere ønsker seg dit, og teatrets kunstneriske troverdighet gjør at det fortløpende kan knytte til seg noen av de beste. Videre har teatret i evalueringsperioden mottatt mange Hedda-nominasjoner og flere Hedda-priser. Programmet i evalueringsperioden tyder på at teatret har søkt forholdsvis bredt etter interessante kunstnere og konsepter. Teatret synes også å ha en åpen holdning til innspill og samarbeid, og framstår som godt orientert i norsk og europeisk scenekunstutvikling. Panelet har fått inntrykk av at ”den kunstneriske samtalen” lever godt ved teatret, også utenfor de enkelte produksjonsprosessene. Gjennom arbeid i og med kunstnerisk råd og gjennom bevisstgjøring og involvering rundt teatrets målsetting og samfunnsansvar framstår teatret som en vital aktør i scenekunstlandskapet, som bidrar aktivt til kunstnerisk utvikling av scenekunsten.»
De kritiske bemerkningene er få: Teatret «kunne kanskje i større grad ha løftet fram tydelige forfatterstemmer både fra regionen og ellers», det kan «også stilles spørsmål ved om man kunne forventet større vektlegging av begge de norske målformene fra et teater i et språkdelt fylke som Rogaland», og det er «et mulig dilemma i Rogaland Teaters modell at noen av teatrets største publikumsdragere framføres av amatører med ujevne restasjonersuksesser »
Og panelets konklusjon er udelt positiv. Også for Rogaland Teater har panelet i sin kvalitetsevaluering benyttet seg av den danske ønskekvist―modellen som opererer med tre grunnkriterier: vilje, evne og relevans. Her kan vi se hvilket resultat ønskekvistens tre «grener»gir for Rogaland Teater:
«Samlet sett mener panelet at Rogaland Teater viser stor kunstnerisk vilje i sin utvikling av scenekunsten som kunstuttrykk. Gjennom ulike måter å få fram tekst og konsepter på, gjennom å satse på talentfulle kunstnere, og gjennom en progressiv satsing på barn og unge, framstår teatrets arbeid som forankret i en genuin kunstnerisk vilje som strekker seg utover den enkelte forestilling. Teatret har høy kompetanse i alle ledd og tilgang på dyktige kunstnere. Dessuten har teatret relevans på flere måter. Det søker aktivt etter en samfunnsmessig relevans gjennom repertoarvalg, tematikk og aktuelle kunstneriske stemmer. Det er en aktiv kunst- og kulturaktør i egen region og det har kunstnerisk relevans også nasjonalt, ikke minst gjennom å løfte fram unge talenter. Dessuten har det særlig relevans for arbeidet med barn- og unge både nasjonalt og internasjonalt.»

Publisert: 27.06.13 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Teatersjef Arne Nøst

Teatersjef Arne Nøst

Foto Anett Johansen Espeland/NRK