home

Artig og annerledes

Fyrhuset Kværnerbyen: Teaterkompaniet Spiller ingen rolle: «ERLIK»

av Spiller ingen rolle
Med Maiken Schjøll Frisch, Eirik Hallert, Ivar Beddari, Ingvild Kristin Kirkvik, Anders Kristiansen, Emil Bræin Furuli, Karoline Bentzen, Arnt Olav F. Eidsaa
Kunstnerisk leder: Kristi-Helene Engeberg

"ERLIK" er en artig og lovende debut. Det skal bli spennende å se hvordan Kompaniet Spiller ingen rolle utvikler seg videre

I de senere årene har det oppstått et ukonvensjonelt, selvstendig og «annerledes» teaterliv i Norge, spesielt i hovedstaden, men også i andre byer. Stadig flere unge danner egne grupper og setter opp tekster de som regel har forfattet selv. Alle de forestillingene jeg har sett – og det er dessverre langt fra alle – har absolutt vært severdige, og de har vært godt besøkt, med flest unge publikummere.
Kompaniet «Spiller ingen rolle» ble grunnlagt i 2017 av 11 unge skuespillere som alle har utdanning fra Norsk Skuespillerinstitutt. På hjemmesiden sin forklarer de at «det hele begynte som en slags lekeplass for oss utenom skoletid, men vi fant raskt ut at vi ville drive et eget teaterkompani etter endt utdanning. Vi begynte dermed produksjonen av vår første forestilling; ERLIK».
Stykket hadde urpremiere på Fyrhuset i Kværnerbyen 7. juni i fjor, og ble spilt 4 ganger for fulle hus. 4. april i år hadde «ERLIK», som fremdeles er kompaniets eneste produksjon, ny premiere på Kværnerbyens Fyrhus, og denne gangen gikk det hele seks ganger for fulle hus. Kompaniet planlegger tydeligvis ingen flere visninger, for de skriver på hjemmesiden at de «straks er tilbake med nye prosjekter». Det blir spennende å følge dem videre, ikke minst å se i hvilken retning de kommer til å utvikle seg.
I «ERLIK»s åpningsscene står et avlangt bord midt på scenen i Fyrhusets inngangssal. På bordet ligger en tildekket skikkelse, et lik skjønner vi, og
langs veggen, gjemt bak et gardin, skimter vi seks skikkelser – flere avdøde?
En klossete mann stabber inn, og klatrer opp en stige til etasjen over oss. Så entrer en ung mann og en ung kvinne, Robert og Unni, scenen, og småprater litt før de kler seg for jobben. Og nå begynner «ERLIK» for alvor, vi følger Unni og Robert mens de obduserer tre forskjellige lik, to menn og en kvinne som alle brått dukker opp på scenen, og gjenopplever sine livs siste dager, både slik Unni tenker seg dem og slik Robert mener de har vært – de to er nemlig uenige og konkurrerer innbitt om å ha flest riktige tolkninger. Pasientjournalen ender med å avgjøre hvem som har rett.

Det var flere ulike livsavslutninger vi ble vitne til, spesielt Marias, den siste i rekken, som vi fulgte mens hun ble konfrontert med hele familien og enda flere. Men samtidig som jeg overhodet ikke kjedet meg, hadde jeg vanskelig med helt å skjønne den dramatiske utviklingen, og de oppdiktede historienes betydning for de to hovedpersonene. Ifølge hjemmesiden som jeg slo opp i da jeg kom hjem, handler «forestillingen om ensomhet, og hvordan vi alle går rundt og lengter etter et liv vi ikke selv tør å leve ut. I bunnen er «ERLIK» en kjærlighetshistorie mellom våre to hovedkarakterer».
Slik jeg opplever det, har arbeidet med teksten ført til at det er blitt innlysende for kompaniet at det var dette forestillingen handler om. Nå tilhører jeg nok ikke den gerenasjonen «ERLIK» først og fremst henvender seg til, og det kan forklare min manglende forståelse for stykkets budskap. Men uansett – når man tar opp så alvorlige og interessante tema, bør man helst sørge for at de når fram til alle, uansett alder. Og her er det teksten, og ikke skuespillerne som må ta ansvaret: Ensemblet imponerte med en leken og naturlig spillestil, selv om diksjonen noen ganger kunne vært bedre.
Kort sagt – en artig og lovende debut for «Spiller ingen rolle», og jeg ser fram til kompaniets neste produksjon.

Publisert: 02.05.19 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
"ERLIK"

"ERLIK"

Unni (Maiken Schjøll Frisch) og Robert (Eirik Hallert)

Foto Spiller ingen rolle