En nattsvart fortelling

Nationaltheatret, Amfiscenen: «Natta syng sine songar»

Av Jon Fosse
Regi: Laurent Chétouane
Scenograf og kostymedesignar: Sanna Dembowski
Med Marte Engebrigtsen, Nils Golberg Mulvik, Henrik Rafaelsen, Ågot Sendstad, Ole Johan Skjelbred

Nationaltheatret feirer Jon Fosses 60 år med en vellykket oppsetning av «Natta syng sine songar», et av hans minst kjente stykker.

Den unge mannen vandrer rundt på en mørklagt Amfiscene. Et bord med bøker og en skrivemaskin, en sofa, og til venstre et piano der Den unge mannen i overgangen mellom tidshandlingene spiller noen disharmoniske akkorder som uttrykker hans følelser. To dører lyser – den grønne til venstre fører til kjøkkenet, den hvite til høyre til soverommet der vi kan skimte barnevognen. Den unge kvinnen kommer inn, og den triste, melodramatiske historien starter.
«Natta syng sine songar», ett av Fosses tidlige stykker, hadde urpremiere i 1997 på Rogaland Teater. Det hører ikke til Jon Fosses mest spilte, og settes opp i Oslo for første gang. Det er fortellingen om et samliv som går under. Den unge mannen er den mest sentrale, kanskje den viktigste hovedpersonen. Han lever innelukket i sin egen verden, han har ikke arbeid og har tydeligvis aldri hatt det, han vil bli forfatter, er blitt refusert en rekke ganger, og har nettopp sendt sitt siste manus til et forlag og håper at nå kanskje … Men den gang ei. Paret har nettopp fått ett barn, og Den unge kvinnen gjør det klart at hun ikke lenger orker en mann som har trukket seg ut av verdenen, som bare leser og skriver, som nesten ikke går ut av huset lenger, og har overlatt til henne å holde orden på samliv og hjem. Vi følger det unge paret gjennom ettermiddagen, kvelden og natten, og sangene natten synger, er ikke nettopp muntre.
Men Jon Fosses skildring av de to, av hans klønete foreldre som kommer for å oppleve barnebarnet, og av elskeren Baste som Den unge kvinnen brått tilkaller midt på natten, er veldreid teater, og man kan ikke unnlate å spekulere på hvorvidt forfatteren Jon Fosse har bygget på egen selvinnsikt i i skildringen av den selvsentrerte unge mannen.
Franske Laurent Chétouane har gjort teaterkarriere i Tyskland, og har tidligere gjestet Nationaltheatret flere ganger. Jeg husker med en viss skepsis hans «dekonstruksjon» av to klassikere, Molières «Misantropen» på Torshov og «Et dukkehjem» på Amfiscenen, og var derfor spent på hvordan han ville gripe fatt på Jon Fosses poetiske, men samtidig repeterende og manende tekst. Jeg ble gledelig overrasket. Han får fram en svart humor i teksten, og vektlegger også dens dimensjon av absurd teater.
I et intervju på teatrets hjemmeside - Nationaltheatret har kuttet ut programmer på Amfiscenen – sier Chétouane at «mange lager teater der skuespillerne sier teksten som om de snakker sant. Det liker jeg ikke. Det de sier kommer fra en forfatter, det er ikke skuespillerens språk». Det er naturligvis helt riktig, men dersom Chétouane med dette mener at skuespillerne skal ha en avstand til rollen de skal fremstille, lykkes han ikke her, og det er jeg glad for. 
Nils Golberg Mulvik er overbevisende selvopptatt, og det er han også når sjalusien plutselig griper tak i ham, og han avviser alt Den unge kvinnen sier. Foreldrene hans (Ågot Sendstad og Henrik Rafaelsen) er nærmest karikaturer av den eldre generasjon, kanskje sett gjennom Den unge kvinnes kritiske blikk, mens Ole Johan Skjelbred er en ganske forvirret, men meget vennlig elsker. Marte Engebrigtsen er en seksuelt attraktivt ung kvinne som ektemannen tydeligvis ikke ser lenger, men likevel opplever at han eier, og det er lett å forstå hennes frustrasjon og sinne. Dårlig lyd gjorde det vanskelig å følge hennes replikker i åpningsscenen, og var faktisk et allment problem også utover. Her bør nok teatret gjøre noe.
Takket et høyst tilstedeværende ensemble, skiftende lyssettinger som understreker nattens mørke og tilfører oppsetningen en spesiell stemning, har Chétouane, lydproblemet til tross, lykkes med «Natta syng sine songar».

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 6. april

Publisert: 10.04.19 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!