home

Uklar "Nashorn"-tolkning

Det Norske Teatret, Scene 2: «Nashornet»

Av Eugène Ionesco
Omarbeiding, omsetjing og regi: Ingrid Weme Nilsen
Scenograf og kostymedesignar: Mia Runningen
Med Per Schaanning, Svein Roger Karlsen, Geir Kvarme, Julie Moe Sandø, Trini Lund og Elisabeth Sand

Ingrid Weme Nilsens regi makter ikke helt å få fram "Nashornet"s samfunnsmessige aktualitet

Anglo-irsk-franske Samuel Beckett og rumensk-franske Eugène Ionesco er de to store navnene i etterkrigstidens absurde teaterverden, men i motsetning til Samuel Beckett, blir Ionesco forholdsvis sjelden spilt på norske teatre. Desto bedre at Nationaltheatret i vår satte opp en meget god «Kongen dør» i regi av Stein Winge, og at både Det Norske Teatret og Teatret Vårt i høst spiller «Nashornet/Neshornet», ett av Ionescos viktigste stykker.
Det hadde vært interessant å sammenligne de to oppsetningene, blant annet fordi regissør Ingrid Weme Nilsen på Det Norske Teatret har oversatt, omarbeidet og kortet sterkt ned på Ionescos tekst, mens hjemmesiden til Teatret Vårt tyder på at den svenske regissøren Victor Tjerneld har fulgt Lisa Thomas Olsens trofaste gjengivelse av originalen.
Ionesco ga ut «Nashornet» i 1959, og stykket er en satirisk fremstilling av hvordan en  «neshorn-epidemi» fører til at alle innbyggere i en liten by lar seg forlede til å bli nesehorn. Stykket hadde urpremiere i Düsseldorf, og ble av tyskerne tolket som en illustrasjon av nazismens seiersgang. Men først og fremst er «Nashornet» en skarp og vittig analyse av hvordan vi alle lar oss påvirke av rådende ideologier, og stykket er absolutt like aktuelt i dag som for femti år siden.
Jeg hadde store forventninger til å se «Nashornet» igjen etter en minneverdig opplevelse for mange år siden. Jeg ble skuffet. Ikke det at Ingrid Weme Nilsens oppsetning er dårlig, for det er den ikke, og hun har med seg et solid og rutinert ensemble der skuespillerne tolker sine roller med stor profesjonalitet. Men slik jeg opplevde forestillingen en uke etter premieren, var det vanskelig å skjønne hva hun ønsket å få fram.
Jeg tror hovedårsaken er Weme Nilsens grunnleggende nedredigering av Ionescos tekst. I første akt har hun, ved å sløyfe flere småroller, kuttet ned Ionescos skildring av en livlig småby. Mer problematisk er hennes drastiske nedskjæringer av andre og tredje akts avslørende samtaler mellom stykkets hovedperson, hans venn Jean, hans kollega Dutard og kjæresten hans Daisy. Kuttene her tyder på at hun ser bort fra en viktig dimensjon i Ionescos tekst: hans forklaring på hvorfor tre i utgangspunktet overbeviste neshornskeptikere ender med å gå over til flertallet, og bli neshorn selv.
Når stykket slutter, er det bare den lett alkoholiserte og helt alminnelige Bérenger som ikke lar seg friste til en ny tilværelse, og hos Ionesco ender med å rope ut til de brølende neshornene: «Jeg skal forsvare meg mot hele verden! Jeg er det siste mennesket, og det skal jeg fortsatt være til siste slutt. Jeg gir meg ikke» - en sluttreplikk som for øvrig ikke finnes i Weme Nilsens manuskript.
Weme Nilsens redigering av teksten, og flere av hennes regigrep, gir meg inntrykk av at hun velger å tolke stykket som en illustrasjon av hvordan samfunnsborgere lar seg verve til politisk opprør. Mens Ionesco for eksempel gjennom detaljerte scene-anvisninger skildrer hvordan neshornenes «galopp, tramp, brøl og pesing» litt etter litt blir en øredøvende del av småbyens hverdag, har Weme Nilsen valgt et annet lydbilde: de mange smellene og eksplosjonene som likesom skal være forvoldt av neshornene, bringer tankene hen på væpnet kamp. Det er for øvrig kanskje dette perspektivet som forklarer hvorfor Julie Moe Sandø framfører fire kjente låter fra 1960-årene! Om sangnumrene er ment som en del av stykket, eller som Weme Nilsens kommentar, er ikke godt å vite. 

Ikke minst i disse dager hvor offentlig konsensus blir stadig mer omfattende, er det viktig og riktig av Det Norske Teatret å satse på «Nashornet». Men i Weme Nilsens noe uklare tolkning mister stykket dessverre mye av sin dramatiske kraft og mening.

Publisert: 04.11.17 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (1):

R.10.11.17 09:20
Takk for nok en klok og god anmeldelse!
Nashornet

Nashornet

Bérenger (Per Schaanning)

Foto Erika Hebbert