home

Krigshistorie med perspektiv

Nationaltheatret, Malersalen: «Grevlingens time - om Finn og far»

Regi: Runar Hodne
Scenografi: Matias Askvik
Med Finn Schau

«Grevlingens time» er interessant både som historisk og som personlig fortelling.

Dagens forfattere bruker gjerne personlige opplevelser som utgangspunkt for litterære verk, men i løpet av en kort uke er det to av våre framstående skuespillere som har valgt å stå alene på scenen og fortelle sin egen familiehistorie. Mens skuespillere har som oppgave å levendegjøre oppdiktete skikkelser, er det seg selv Gjertrud Jynge på Det Norske Teatret og Nationaltheatrets Finn Schau nå framstiller på scenen, og denne nakne nærheten skaper en ny og annerledes situasjon for oss som tilskuere: Vi har vanskelig for å distansere oss fra det som skjer på scenen.
Ikke minst gjelder dette «Grevlingens time – om Finn og far»: På den ene siden bruker Finn Schau fortellingen om faren Øyvind Schaus heltemodige krigsinnsats til å kaste nytt lys over Norge i 1940, et aktuelt kapittel i vår nære historie. På den andre siden, og den er nok like viktig, søker Finn Schau å finne ut hvem faren virkelig var, hvordan farens liv og personlighet har formet ham selv, og dermed igjen hans eget forhold til sin familie. En problemstilling vi alle kan gjenkjenne oss i.

Nærmest ved en tilfeldighet oppdaget 14-år gamle Finn Schau dagboken faren hadde skrevet hver eneste dag fra 8. april til 30. oktober 1940. Det fikk ham til å se faren «med helt andre øyne»: Fra å være en helt vanlig forelder, forvandlet han seg til den mytiske krigshelten som er selve hovedpersonen i Finn Schaus monolog, og som vi følger fra 1940 fram til invasjonen i Normandie, selve D-dagen i 1944, da båten han var i ble torpedert, og han måtte svømme for livet i den engelske kanal.

Finn Schau gir ingen helhetlig og konsekvent framstilling av begivenhetene: Nærmest kåserende avbryter han beretningen med refleksjoner om roller han har spilt, om teatret som levemåte, om personlige opplevelser og problemer. Og nettopp denne springende formen, som er helt i utakt med klassisk dramatisk utvikling, gir forestillingen særpreg.
Finn Schau forteller at prøvene på forestillingen begynte allerede i oktober i fjor, hvilket tyder på at han og regissør Runar Hodne bevisst har valgt en fortellerform der Finn Schau ikke gir inntrykk av å framsi en ferdig tekst, men spontant og impulsivt velger formuleringer som kanskje vil variere litt fra dag til dag.

Nettopp fordi Øyvind Schaus faktiske krigshistorie bare er en del av fortellingen er dette et godt grep. For «Grevlingens time» også er Finn Schaus dypdykk i seg selv, en indirekte beskrivelse av hans forsøk på å nå fram til mennesket han selv slekter på, men aldri ble virkelig kjent med, og nok ikke hadde et helt lett forhold til. Men han var faren hans, og som Finn Schau fortalte instruktøren: «da han døde, så døde det mennesket som hadde kjent meg lengst. Jeg mistet et vitne. Den siste jeg kan spørre om ting».

På den ene siden er historien om krigsutbruddet, om Øyvind Schaus innsats og ikke minst om hans kritikk av tidens manglende forståelsen for marinens betydning, spesielt aktuelle og interessante i disse dager hvor vi minnes at det er 75 år siden Tyskland okkuperte Norge. Men «Grevlingens time» er også en litt sår og vemodig, personlig, men likevel allmenn beretning både om å være barn, og om å være forelder.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 25. april 2015

Publisert: 26.04.15 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (8):

IdaLou Larsen28.05.15 15:29
Utfra din opplevelse av "Frå landevegen" skjønner jeg at du synes det er merkelig at den ikke har større publikumsappell. Ikke slik fra mitt ståsted, ettersom jeg opplevde det som om Gjertrud Jynge var aller mest opptatt av seg selv og den vonde opplevelsen hun hadde hatt.Det ble litt vel mange teatertårer for meg. Når det er sagt, ble jeg like forundret som deg over at Karl Evang gikk god for de rasehygieniske prinsippene og over at Svanviken først ble stengt i 18989. Helt utrolig.
Viktor15.05.15 15:52
Jeg synes Gjertrud Jynge i denne forestillingen redegjør greit for de tanker som lå til grunn for, blant annet, opprettelsen av Svanviken Arbeidskoloni. Så er jeg enig med deg i at forestillingen, les: Gjertrud Jynge, kunne ha tatt for seg enkelt-skjebner på en litt grundigere måte. Noe som muligens ville ha bidratt til at denne forestillingen hadde blitt en enda sterkere opplevelse. Jeg regner med at dette har vært med i vurderingen under planlegging av forestillingen. Mitt inntrykk er likevel at denne forestillingen er sterk nok som den er! Ellers fremkom forestillingen med enkelte opplysninger, som hittil har vært ukjent for meg, som for eksempel, at tidligere helsedirektør Karl Evang, så sent som på begynnelsen av 70-tallet, gikk god for rasehygiene-lovene som tillot tvangs-sterilisering av taterne. At Svanviken Arbeidskoloni ikke ble avviklet og stengt før i 1989, er jo også ganske utrolig, i den forstand at man da må legge til grunn at våre myndigheter har akseptert, og gått god for, den virksomhet som der ble bedrevet, helt frem til for relativt kort tid siden. At denne forestillingen ikke trekker et større publikum enn de relativt få, (det var vel ca. 35-40 mennesker i salen på onsdag, da jeg så forestillingen) fremstår for meg som relativt pussig.
IdaLou Larsen15.05.15 10:58
Interessant kommentar! Årsaken til at jeg ikke var like begeistret som du er det for "Frå landevegen" er at, slik jeg opplevde det, er Gjertrud Jynges ensidig kritisk av bestefaren, som ut fra sin tids forutsetninger, prøvde å gjøre noe positivt for en vanskelig stilt folkegruppe. Det påpeker Jynge selv i et intervju i Dag og Tid, men det kommer ikke fram i forestillingen. Jakob Walnum kan ikke stilles til ansvar for rasehygienelovene og for den videre utviklingen i Svanviken. Derimot skulle jeg gjerne blitt opplyst om hvordan det gikk videre med de taterne som Walnum plasserte på Svanviken - det kunne vært et viktig argument. Når det er sagt, er jeg enig med deg i at sangene og Leites trekkspill-akkompagnement er et stort pluss for forestillingen at Gjertrud Jynge, som jeg skrev, "tar opp en viktig, altfor lite omtalt periode i vår historie".
Viktor15.05.15 01:45
Nå har jeg sett forestillingen "Frå Landevegen" på Det Norske Teatret. Min tilbakemelding etter å ha sett den, er at jeg likte forestillingen svært godt! Jeg synes "Frå Landevegen" er en forestilling som ligner mindre på et kåseri enn "Grevlingens time" , grunnet alle sangene som Gjertrud Jynge fremførte på en nydelig måte, til flott trekkspill- akkompagnement av Espen Leite. Jeg synes Norges behandling av taterne opp gjennom årene har vært relativt lite omtalt i mediene. Denne forestillingen ga meg nyttig supplement til den kunnskap jeg allerede har om dette temaet Gjertrud Jynge er en meget dyktig skuespiller og sanger, som jeg alltid ser frem til å oppleve på scenen, i likhet med Finn Schau. Denne forestillingen fremførte hun med stor innlevelse og et varmt engasjement. Hennes tårer var godt synlige også denne gangen, i likhet med da du så forestillingen. Jeg synes det blir litt vanskelig å velge hvilken av disse forestillingene jeg likte best. Begge omhandler viktige temaer i Norges-historien, fra en svunnen tid. Jeg oppfattet at du likte "Grevlingens time" bedre enn "Frå Landevegen". Hvis jeg blir nødt til å velge, blir det motsatt. Jeg må innrømme at jeg likte "Frå Landevegen" enda bedre. Mye på grunn av de mange melodiøse sangene. Begge forestillinger kan anbefales på det varmeste!
IdaLou Larsen01.05.15 12:22
Jeg hadde aldri hørt om Øyvind Schau før og syntes hans historie var svært interessant, ikke minst i lys av at det er 75 år siden 1940.Jeg synes også Finn Schau er meget god skuespiller, og husker med glede de forestillingene du nevner, bortsett fra "Neste kamp" som Anette så og anmeldte, men som jeg ikke så for jeg fikk inntrykk at den dreide seg mye om fotball som er meg svært fremmed. Enig med deg i at intervjuene var noe vanskelige å forstå. Jeg trøstet meg med at jeg kunne sjekke med manus, men der sto ikke teksten: De ble bare referert til. Så ja, teksting hadde vært bra. Forholdet mellom far og sønn var også svært interessant. À propos scenen med "du er glad i meg" var det ikke så vanlig å snakke om følelser den gangen, iallfall er det slik jeg husker det. Er spent på hva du vil synes om "Frå landevegen", så her forholder jeg meg helt taus.
Viktor01.05.15 03:16
Jeg så "Grevlingens time" for et par dager siden. Som du så "treffende" skriver i anmeldelsen, var forestillingen interessant både som historisk og som personlig fortelling. Før jeg så forestillingen, hadde jeg relativt liten kjennskap til Øyvind Schau og hans krigsinnsats. Sammenlignet med, for eksempel, "Kjakan" og "Max Manus", har hans innsats under krigen vært relativt lite omtalt i media, synes jeg. Tatt i betraktning at han er så høyt dekorert og gjorde en så formidabel krigs-innsats, er vel det litt pussig. Ikke sant? Denne forestillingen er interessant, i den forstand at man får vite mer om ham, både om krigs-innsatsen og om forholdet mellom far og sønn Schau. Og så får man vite mer om mennesket, og skuespilleren Finn Schau. Jeg synes Finn Schau er en av de dyktigste av dagens skuespillere. De siste årene har jeg sett ham i bl.a. "Verdiløse Menn", "Neste kamp" (forestillingen om Vålerenga) på Oslo Nye Teater (den fant jeg forresten ikke blant dine anmeldelser ?) og senest i "Peer Gynt" på Nationaltheatret. I disse tre forestillingene gjør han "glitrende" scene-prestasjoner, synes jeg. Finn Schau er en skuespiller jeg alltid ser frem til å oppleve på scenen! Hva angår "Grevlingens time", synes jeg tv- intervjuene med Øivind Schau var et interessant innslag i forestillingen. Men jeg synes han hadde en litt utydelig tale. Jeg slet med å få med meg en del av budskapet i dette intervjuet. Hvis mulig, hadde det vel vært en fordel om dette intervjuet hadde vært tekstet. Hva mener du? Alt i alt en fengende forestilling, som lignet mer på et kåseri enn teater, synes jeg. Når det gjelder "Langs Landevegen" med Gjertrud Jynge, på Det Norske Teatret, har jeg ennå ikke sett denne forestillingen. Men jeg håper å få sett den før den blir tatt av plakaten. Jeg oppfatter temaet i forestillingen som interessant. Gjertrud Jynge er jo også en "virtuos" sanger. Jeg oppfatter av din anmeldelse, at hun også fremfører noen sigøyner-, eller "romani"- sanger i forestillingen. Slik sett er vel den forestillingen også en musikalsk opplevelse. Og således vel verdt å få med seg? Hva mener du?
IdaLou Larsen30.04.15 09:37
"Grevlingens time". Har du sett dem? Og i tilfelle - hva synes du?
Viktor28.04.15 01:57
Jeg tillater meg herved å stille deg flg. spørsmål: Hvilken av de to forestillingene,"Langs Landevegen" og "Grevlingens time" likte du best? Jeg forstår at svaret vil være subjektivt. Men det hadde likevel vært interessant å få din tilbake-melding om dette.
Grevlingens time

Grevlingens time

Finn Schau leser fra farens dagbok

Foto Gisle Bjørneby