home

Problematisk farse

Det Norske Teatret, Scene 2: «Mein Kampf»

Av GeorgeTabori
Omsetjing: Ragnar Hovland
Regi: Philip Tiedemann
Scenografi og kostymedesign: Stephan von Wedel
Med Bjørn Skagestad, Frank Kjosås, Sigve Bøe, Esther Marie Grenersen, Hilde Olaussen med flere

Instruktør Philip Tiedemann klarer ikke å gjøre en meget spesiell tekst til godt teater

I 1933 måtte den snart 20 år gamle Georg Tabori forlate Tyskland fordi han var jøde. I 1941 fikk han britisk statsborgerskap og senere arbeidet han i mange år i Hollywood som manusforfatter. 54 år gammel, i 1968, vendte han tilbake til Tyskland der han var aktiv som dramatiker, regissør og skuespiller, helt til sin død i 2007.
Hans far døde i Auschwitz, og i sitt første store stykke, Kannibalene fra1969, sjokkerte og forvirret Tabori publikum med en grovkornet og grotesk skildring av dagliglivet i dødsleiren. Mein Kampf, av ham selv definert som en farse, handler om vennskapet mellom en ung Adolf Hitler og en aldrende jøde, Schlomo Herzl, som tjener til livets opphold med å selge Luthers Bibel og Kama Sutra, og planlegger å skrive en bok som skal hete «Mein Kampf». Stykket hadde urpremiere i Wien i 1987, Tabori var selv regissør og spilte også rollen som kokken Lobkowitz.
Handlingen er lagt til Wien, til et asyl for hjemløse menn. Dette er i overensstemmelse med de faktiske forhold: Under sitt opphold i Wien bodde Hitler på slike hjem i 1909 og 1910, og han skal også ha hatt positiv kontakt med jøder der.
Men om utgangspunktet er realistisk, er stykket det stikk motsatte. Det åpner med en absurd dialog mellom Herzl og den arbeidsløse kokken Lobkowitz, som tror han er Gud selv, og oppfører seg deretter ― noe Herzl godtar uten protester, som den gode jøde han er. Samtalen deres blir avbrutt når en ubehøvlet ung mann som både har mindreverdskomplekser og skyhøye tanker om seg selv, flytter inn i fattighuset.
Herzl synes synd på den unge Hitler, avfinner seg med hans voldsomme raserianfall, prøver å oppdra ham ved å gi ham følelsesmessig trygghet, stusser den altfor lange barten hans, klipper håret hans slik det er kjent i ettertiden, hjelper og beskytter ham. Han gir ham til og med seksualundervisning, denne tyveåringen aner nemlig ikke hva et samleie er.
Vennskapet mellom dem utvikler seg så langt at Herzl råder Hitler til å bli politiker, og redder ham fra en viss Fru Død som fort skjønner at for henne er Hitler uinteressant som lik, men «eit naturtalent som guten med ljåen ».
Tabori har selv sagt at stykket «er en teologisk spøk», og humoren ligger i skildringen av det usannsynlige vennskapet som viser at budskapet om «å elske sine fiender som seg selv» kan få skjebnesvangre konsekvenser. Dessverre blir forestillingen aldri virkelig morsom. Til og med de få som lo skingrende høyt i starten, stilnet etter hvert. En artig replikk her og der er ikke nok, og iallfall jeg hadde problemer med å skjønne hvordan dette skal kunne være en fornøyelig farse.
I 2012 Philip Tiedemann sto for en ukonvensjonell, men interessant tolkning av Det gode mennesket frå Sezuan, men denne gangen makter hans regi ikke å gjøre en meget spesiell tekst til godt teater. Jeg vet ikke i hvor stor grad han har bearbeidet stykket, Det Norskes manus er betegnet som en «strykversjon», men i et stykke omtrent uten handling ― i og for seg ganske uvanlig for en farse! ― der replikkene er den bærende kraften, står og faller det hele med replikkinstruksjonen.
Her holder den ikke mål, kanskje fordi Tiedemann tyr til for opplagte løsninger, eller fordi han er så fortrolig med tekst og problemstillinger at han ikke innser at her skildres ett for oss ganske fremmed jødisk verdensbilde.
Med Skagestad og Kjosås i spissen gjorde ensemblet en kraftfull innsats. Men hvorfor skal Gretchen (Esther Marie Grenneland) være like splitternaken enda lengre enn Lulu på National? Replikkene ble noe mer nyanserte og tydelige i annen del, den inneholdt også noen fine stumscener som ga teksten en ny dypde. Men for meg ble oppsetningen en skuffelse.

Denne anmeldelsen sto tirsdag 10. september i Klassekampen

Publisert: 11.09.13 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Mein Kampf

Mein Kampf

Schlomo Herzl (Bjørn Skagestad) og Frank Kjosås (Hitler)

Foto Gisle Bjørneby

Mein Kampf

Mein Kampf

Schlomo Herzl (Bjørn Skagestad) og Frank Kjosås (Hitler)

Foto Gisle Bjørneby

Mein Kampf

Mein Kampf

Schlomo Herzl (Bjørn Skagestad) og Frank Kjosås (Hitler)

Foto Gisle Bjørneby