home

Et magisk mareritt

Hålogaland Teater: Blikktrommen

Av Günter Grass
Dramatisert av Armin Petras
Oversatt av Kristin Auestad Danielsen
Bearbeidelse og regi: Jon Tombre
Scenografi: Lawrence Malstaff
Kostymer: Kathrine Tolo
Komponist: Nils Johansen
I rollene: Ketil Høegh, Trond Petter Stamsøe Munch, Anneli Drecker, Sondre Pettersen og Rebekka Nystabakk

«Blikktrommen»: En uvanlig, gjennomført og ekspressiv oppsetning.

I samarbeid med scenograf Lawrence Malstaff har regissør Jon Tombre valgt en vellykket, men uvant sceneløsning der publikum ikke sitter nede på gulvet, i flukt med scenen, men ser ned på den fra galleriet. På vei opp til plassene våre går vi gjennom et stort nakent rom der to svarte rullebånd er det sentrale elementet. I bunnveggen hyller som før pause er fulle av blikkbokser, etter pause av hermetikkglass. Over hyllene, på samme nivå som oss tilskuere, et flygel.
I åpningsscenen sitter en halvnaken unggutt ved flygelet og spiller med voldsom kraft, mens en kvinne (Anneli Drecker) spør hva Oskar ville «under mormor sine kjola», før hun legger seg på venstre side av rullebåndet og rekker hendene lengselsfullt og kjærlig ut mot mannen på rullebåndets høyre side.
Han (Trond Petter Stamsøe Munch) forklarer at han er Jan Bronski, fetter til kvinnen, Agnes. Hun flyttet til Danzig med sin mor, de elsket hverandre som unge, og han elsker henne så lenge hun lever. En tredje person kommer til: Alfred Matzerath (Ketil Høegh), en selvsikker, brautende kar som Agnes blir gift med.
I neste scene blir Oskar (Sondre Pettersen) født, og i løpet av de to timer forestillingen varer, følger vi pukkelryggede Oskar Matzerath, ett av «disse spedbarna som va fullt mentalt og åndelig utvikla ved fødsel», slik det heter i Kristin Auestad Danielsens nordnorske oversettelse, og som har evnen til å skrike så høyt at glass brister.
I likhet med Günter Grass’ egne foreldre, driver Oskars far sammen med moren kolonialforretning i fribyen Danzig. Tyske Alfred blir tidlig medlem av NS, mens Agnes er kasjubisk katolikk.  Som treåring får Oskar en blikktromme i bursdagsgave, samtidig som han bestemmer seg for aldri å bli stor, og slutter å vokse.

«Blikktrommen» kom ut i 1959, og ble først ganske kritisk mottatt, men regnes i dag som en av etterkrigstidens viktigste utgivelser, en magisk–realistisk fabel om den tyske folkesjelen og nazismens grusomhet. Volker Schloendorffs filmatisering vant Oscar i 1980, men først i 2010 ble romanen overført til scenen, etter at Grass hadde gitt rettighetene til den tyske regissøren og dramatikeren Armin Petras, mannen bak dramatiseringen av Tolstojs «Anna Karenina» som både Nationaltheatret og Riksteatret satte opp i fjor.

Romanen er på rundt 600 sider, men Armin Petras’ sceneversjon følger Oskar fra han blir født like etter første verdenskrig, fram til russerne i 1945 legger Danzig i ruiner og dreper eller jager alle byens tyske innbyggere. Historien fortelles gjennom en rekke episoder som også er avgjørende i romanen: Oskars fall ned i kjelleren som treåring, et NS folkemøte i 1934, Agnes’  død, Oskars seksuelle oppvåkning med Maria (Rebekka Bystabakk) som senere blir farens andre kone, for å nevne de mest vellykte.
Mens Petras’ sceneversjon varer i vel tre timer, har Jon Tombre strammet inn manuskriptet, og i hans bearbeidelse spiller selve teksten en underordnet rolle. I stedet maner han fram en forgangen og dyster periode av vår nære historie ved hjelp av suggestiv lyssetting, stemningsskapende og intens musikk, og ikke minst en stilisert ekspressiv spillestil der et til tider bevisst overdrevent kroppsspråk virkningsfullt supplerer teksten. En imponerende innsats fra ensemblet.
Det hele kulminerer med det uhyggelige sluttbildet der rullebåndet fylles med skoene til krigens ofre, mens Anneli Drecker og Rebekka Nystabakk forteller om året 1945, når «Danzig erobres av den røde armé. byens sentrum legges i ruina, den tyske befolkninga førrdrives, 100 000 menneska dør».
Alt fungerer ikke like bra. Iblant blir det faktisk litt vanskelig fullt ut å følge med i det som skjer på scenen. Men på Hålogaland Teater er «Blikktrommen» blitt en visuelt fascinerende og sterk fortelling. En lovende start for Nina Wester, teatrets nye sjef.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 14. januar

Publisert: 16.01.13 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Blikktrommen

Blikktrommen

Oskar (Sondre Pettersen),

Foto Marit Anna Evanger

Blikktrommen

Blikktrommen

Oskars far, Alfred Matzerath (Ketil Høegh)

Foto Marit Anna Evanger

Blikktrommen

Blikktrommen

Oskars mor, Agnes Matzerath (Anneli Drecker)

Foto Marit Anna Evanger