home

Aftenlandenes undergang?

Nationaltheatret, Amfiscenen: «Uskyld »

Av Dea Loher Oversatt av Sverre Dahl Regi: Victoria H. Meirik Scenografi: Dagny Drage Kleiva Med blant andre Anne Marie Ottersen, David Allen, Biniam Yhidego, Ulrikke H. Døvigen, Hermann Sabado, Marte Engebrigtsen

Vil Dea Loher skildre et dødsdømt Europa som bare kan reddes gjennom innvandring? «Uskyld» er ikke lett å bli klok på.

Allerede Dea Lohers debutstykke i 1990 ble prisbelønnet, og for Tatowierun» som hun skrev i 1992, mottok hun samtidsdramatikkprisen fra både Goethe-Institut og britiske Royal Court Theatre. I dag regnes hun som en av Tysklands viktigste yngre dramatikere. Nationaltheatret og regissør Victoria H. Meirik har valgt å presentere henne for et norsk publikum med Uskyld som hun skrev i 2003.

Gjennom en rekke korte skisseaktige scener presenteres vi i Uskyld for ulike menneskeskjebner som har det til felles at de er fremmedgjorte, ulykkelige og ensomme i en europeisk storby: Her er en eldre kvinne på desperat jakt etter menneskelig kontakt (Liv Bernhoft Osa), en desillusjonert ordgytende kvinnelig filosof (Anneke von der Lippe), hennes stumme gullsmed-ektemann (Trond Brænne), en ung blind kvinnelig nattklubb-stripper (Ulrikke Hansen Døvigen), de utrøstelige foreldrene til en myrdet ungjente (Pia Tjelta og Erland Bakker), en geskjeftig dødssyk eldre mor og svigermor (Anne Marie Ottersen), en ansatt i et begravelsesbyrå (Hermann Sabado) som blir så glad i å stelle lik at han fullstendig mister interessen for sin kone (Marte Engebrigtsen) mens hun bare lengter etter å få barn.

De fleste av disse menneskene har ikke noe direkte forhold til hverandre, selv om tilfeldighetene gjør at deres skjebner krysser, og derfor har «Uskyld» heller ingen handling i vanlig dramatisk forstand.

Livene til disse personene virker totalt meningsløst, og, som for å markere at Døden har satt sitt preg på dem, er de sminket med en slags dødsmasker. Unntaket er to livskraftige og optimistiske illegale innvandrere fra Afrika, Fadoul (David Allen) og Elisio (Biniam Yhidego). De har beholdt evnen til å bry seg om andre, samvittigheten deres gir dem for eksempel ikke fred fordi deres ulovlige status hindret dem i å hjelpe en ung druknende kvinne, og når Forsynet uventet sender dem 200 000 euros i en papirpose, bruker de pengene til en operasjon som skal gi den blinde stripperen synet tilbake.

Umiddelbart gir stykket inntrykk av at Dea Loher vil skildre et dødsdømt Europa, og antyder at redningen, hvis det da finnes noen redning, ligger i mennesker fra en mindre desillusjonert, mindre livstrett og mer «uskyldig» verden enn vår.

Men om dette virkelig er hensikten med stykket, som stadig skifter mellom absurde og realistiske innslag, er noe uklart, og tydeligere blir det ikke i Victoria H. Meiriks regi.

En glassvegg deler Amfiscenen på langs i Dagny Drage Kleivas scenografi: Bak glassveggen befinner vi oss i personenes hjem, mens byens fellesområde befinner seg foran glassveggen. Denne veggen er problematisk fordi den har en sterkt dempende effekt på stemmene når skuespillerne befinner seg bak den. Dette kompenseres med en voldsom stemmebruk som følges av en staccato, utvendig spillestil. Den opprettholdes heldigvis ikke når skuespillerne krysser glassveggen.

Mot bakveggen ser vi storbyens skyline med høyblokker, havn og gater, og et guttebarn, som ikke finnes i manus, styrer dette bybildet fra et bord til høyre på scenen. Han åpner også forestillingen med å synge ned ren, klokkeklar røst, og skal antakelig symbolisere den uskylden de andre har tapt. Men skikkelsen integreres ikke i teksten, og virker derfor overflødig.

Stykkets samfunnskritiske perspektiv er åpenbart, samtidig som teksten også gir inntrykk av å ville utsi noe allment om menneskelivet, ikke minst ved at ringen sluttes ved at stykket ender slik det begynte: En ung kvinne velger å drukne seg.

Skuespillerne skaper effektive skikkelser av dramatikerens svært endimensjonale personer, men konklusjonen må bli at nei, Uskyld er sannelig ikke lett å bli klok på.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen tirsdag 25. januar
 

Publisert: 25.01.11 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Uskyld

Uskyld

David Allen og Ulrikke Hansen Døvigen

Foto Sigurd Fandango

Uskyld

Uskyld

Anne Marie Ottersen, Marte Engebrigtsen og Hermann Sabado

Foto Sigurd Fandango

Uskyld

Uskyld

Pia Tjelta og Erlend Bakker

Foto Sigurd Fandango